Angina pectoris og hjerteinfarkt

For å forstå hva som skjer når du får hjertekrampe (angina pectoris) eller blodpropp i hjertet (hjerteinfarkt) trenger du en viss forståelse for hvordan selve hjertemuskelen forsynes med næring og oksygen. Hjertet sørger for at alle celler i kroppen har det bra, men hvordan sørger egentlig hjertet for å ivareta egen funksjon?

Se for deg at du har en viktig jobb i produksjonen på en fabrikk utenfor byen du bor i. For å komme frem i tide kjører du selvsagt kollektivt på E18, og bussen pleier å fylles opp av like viktige arbeidskolleger som må frem til samme arbeidsplass for å sørge for at produksjonen går sin gang og fabrikken ikke stopper opp. (tegning av en buss med passasjerer, f.eks med ulik skrift på t-skjorten: O2, kolesterol, sukker, fett, protein osv?)

Fabrikken du jobber på leverer nemlig et livsviktig produkt som gjør at byen du bor i får nok strøm, vann, luft og mat.
En produksjonstans vil dermed kunne få store konsekvenser for livet i byen om den blir langvarig, men selv en kortere stans vil kunne gi følger, i beste fall midlertidige.

Hjertet er en slik fabrikk som er helt avhengig av at oksygentrafikken flyter godt på E18, E6 og E16 for at den skal produsere det den skal.
Kork i trafikken, representert ved en blodpropp vil lamme produksjonen på fabrikken i større eller mindre grad, men det haster å få trafikken til å flyte igjen! 

Det går av en hovedvei fra høyre side av hovedpulsåren der denne forlater hjertet. La oss kalle denne E6.
På venstre side går det av en litt bredere vei som ganske raskt deler seg i 2 nye og veier som vi kan kalle henholdsvis E18 og E16.
Disse veiene har avkjøringer som leder til større og mindre sideveier.

Jo tidligere trafikken korker seg på disse 3 viktige utfartsårene, eller sideveiene, jo større del av hjertet vil bli affisert.

Blir 2 kjørefelt i samme retning snevret inn til 1 kjørefelt tar det unna trafikken så lenge det ikke er rushtrafikk. På samme måte vil en litt trang åre ikke gi symptomer i hvile, men er vi for eksempel på vei opp en motbakke vil det oppstå et økt oksygenbehov i hjertemuskelen.
Bussene med de viktige arbeiderne kommer ikke frem til arbeidsplassen sin på fabrikken. Produksjonen på fabrikken stopper opp og skriker etter arbeidskraft. Det er dette vi beskriver som angina pectoris, oversatt til smerter i brystet. Om du stopper opp i motbakken og henter deg inn, vil rushtrafikken avta og smertene lindres. Noen pasienter med angina har i de tilfellen glede av nitroglyserin, som kan tas som tablett under tungen eller en liten spray fra flaske. Blodårene utvider seg og flere busser når frem til fabrikkene. Hvis man først har fått en blodpropp haster det å få løst denne opp for å redde så mye av en skadet hjertemuskel som mulig slik at minst mulig av muskelvevet dør og mister sin funksjon.

Får du rask hjelp av helsepersonell vil du da får blodfortynnende medisiner for å løsne trafikken, nitroglyserin for å utvide veien og morfin for å redusere smerten og adrenalinbelastningen på et svekket hjerte. Oksygentilførsel brukes mye fortsatt, men man er litt usikker på effekten av dette, all den tid det ofte er tilstrekkelig oksygen på bussene som står og stanger i rushet på vei til fabrikken.

Puh, tenker du kanskje, men selv om den verste stormen i mange tilfeller kanskje er ridd av er det stort sett alltid behov for mer raffinert behandling.
Det kan du lese om her.

Behandling av hjerteinfarkt i sykehus

Hjerteinfarktet er et faktum. Medikamentell behandling og omsorg er sjelden tilstrekkelig, og du trenger utvidede diagnostiske undersøkelser for å redde mest mulig av hjertemuskelen og sørge for at du får best mulig funksjon og kan leve et best mulig liv i fortsettelsen.

I tillegg til å gi deg akuttbehandling med medisiner er det viktig at det legges til rette for at du raskt blir transportert til sykehus for videre behandling.
Avhengig av hvor alvorlig hjerteinfarktet ditt eller graden av angina pectoris er vil du så snart det er mulig bli undersøkt med det vi kaller hjertekateterisering, også kalt angiografi.

En tynn wire føres inn via en arterie (oftest via høyre håndledd) og ved hjelp av røntgengjennomlysning vil man snirkle seg opp mot blodstrømmen i åren gjennom underarmen, overarmen og via skulder og øvre del av høyre bryst til slutt ende ved hovedpulsåren aortas utløp fra hjertet hvor blodårene som forsyner hjertemuskelen avgår slik vi tidligere har forklart.
Når wiren er på plass føres en tynn slange over wiren slik at den kan brukes til å sprøyte inn kontrast i de to årene slik at vi får fremstilt hjertets blodforsyning. Når disse årene, eller veinettet om du vil, er studert fra ulike vinkler vil vi kunne se om det er innsnevringer som forhindrer blodet i å nå frem til sitt
bestemmelsessted.
I det trafikkorken er identifisert føres en tynn wire via åren gjennom skadestedet slik at man deretter kna føre over en deflatert ballong som deretter kan blåses opp for å gjenopprette blodårens opprinnelige diameter. Til slutt fører man inn ny wire med deflatert ballong omsluttet av en komprimert stent til skadestedet. Ballongen blåses opp og stenten, eller forskalingen, sikrer skadestedet og sørger for at åren holdes åpen.
Hjertefabrikken kan gjenoppta ordinær aktivitet og produksjon.
Tiden fra trafikken stopper opp til den flyter fint igjen, og posisjonen til skadestedet avgjør graden av midlertidig eller permanent skade på hjertemuskelen.
Heldigvis er denne formen for behandling blitt tilgjengelig for de fleste av oss uten for mye forsinkelse fra infarktet oppstår, og det er derfor langt flere som kan leve tilnærmet normalt etter hjerteinfarkt i dag, enn det var bare for 20 år siden.
Ullevål sykehus var et foregangssykehus i denne behandlingen fra midten av 90-tallet.
Det er det faktisk all grunn til å være stolte av, og det er mange dedikerte nordmenn som har stått på for å fremme denne form for elegant behandling med enorm betydning for mange menneskers liv verden over.