Skip to main content

Atrieflimmer – Et forsøk på den enkel forklaring


En anerkjent kollega hadde for noen år tilbake en eldre pasient med nylig påvist atrieflimmer på kontoret. «Atrieflimmer er som hjertets dans», begynte legen, ganske fornøyd med egenprodusert metafor.

Pasienten rettet på høreapparatet, satte seg opp i stolen og så svært forskrekket ut;

«Hva?! Har jeg fått hjertestans?»

Det er gjennom årene gjort mange forsøk på å forklare enkelt hva atrieflimmer er. Hjertets dans er på mange måter en vakker og kunstnerisk beskrivelse som ut fra et medisinsk ståsted kan passe godt, samtidig som den nok vekker en litt mer positiv følelse enn det pasienten assosierer med sin hjerterytmeforstyrrelse.

Noen beskriver sine symptomer som harehjerte, uregelmessig hjerterytme og hjertebank, men dette er ikke nødvendigvis det samme som atrieflimmer. Mediene ynder å bruke ordet hjerteflimmer når de skriver om birkebeinere, toppidrettsutøvere og andre som har utviklet atrieflimmer. Hjerteflimmer er upresist, ettersom det også kan brukes om ventrikkelflimmer hjerterytmefortyrrelse som ikke er direkte assosiert med atrieflimmer, men langt mer alvorlig. Vi kommer derfor til å bruke atrieflimmer i våre tekster.

For at hjertemuskelen skal trekke seg sammen, må det gå strømimpulser gjennom hjertet som kan fortelle alle hjertecellene at de skal bidra i bevegelsen. Vi har en høyspesialisert hovedstrømledning som starter i sinusknuten og strekker seg gjennom hjertemuskelen. Sinusknuten er hjertets dirigent, metronom eller pacemaker om du vil, og bestemmer hvor fort hjertet skal slå pr minutt, f.eks 55 når vi sover, 120 når vi går i trapper og 170 når vi løper etter bussen.

Fra sin posisjon øverst i høyre forkammer sender dirigenten lynrask beskjed ned til AV-knuten som sitter mellom for- og hovedkamrene. AV-knuten kan du se for deg som en flittig og pliktoppfyllende venn som sitter på sin kontorstol og tar imot impulser fra dirigenten med begge hender, svinger stolen 180 grader og sender fra seg impulsen i en ny ledning, som løper ned mot hjertespissen der den deler seg i 2 ledninger. Den ene ledningsgrenen går til hjertets venstre del og den andre til høyre del. Strømmen går vanligvis synkront ut i de 2 grenene og forteller alle hjertecellene at det er tid for en fellesdugnad slik at hjertet kan pumpe.

Når AV-knuten har sendt impulsen fra seg, snur den seg tilbake 180 grader og er klar for å motta neste impuls fra dirigenten. Den flittige vennen vår bruker litt tid på å snu seg 360 grader på kontorstolen sin, og mens han er i denne bevegelsen, vil eventuelle stimuli fra dirigenten eller konkurrerende dirigenter ignoreres. Med mottoet «en om gangen» er ikke klar for neste impuls før han er ferdig med snuingen sin.

Dette er en viktig grunn til at hjertet vanligvis tåler atrieflimmer ganske godt.

Hva er det da som skjer under et atrieflimmeranfall?

Ulike faktorer kan bidra til å flere dirigenter kommer frem på scenen. Disse jobber uavhengig av hverandre, og hver av dem kan ta over rollen til vår hoveddirigent, enten midlertidig eller permanent. Litt forenklet kan man se for seg så mange som 4-600 slike dirigenter som fyrer av hver sin impuls ned til vår pliktoppfyllende venn som svinger seg på stolen sin så fort han bare kan. Som beskrevet over bruker han heldigvis litt tid på denne bevegelsen, før han på ny er klar til å motta impuls ovenfra.

På den måten vil han overse alle stimuli som «pirker ham på skulderen» når han har ryggen til, og dermed blir ikke alle impulsene ledet videre. Man vil kunne få høy hjertefrekvens under pågående atrieflimmeranfall, men ikke nødvendigvis. Det er vanlig med stor rotasjon.

Hadde alle reservedirigentene nådd gjennom med sine impulser, ville pulsen vår vært mellom 400 og 600 slag per minutt! Det hadde ganske enkelt ikke vært forenelig med liv….