Skip to main content

Ekstraslag – Hjertet mitt slår dobbelt! Hjertet hopper over slag!


Hopper hjertet ditt over et slag, eller kjennes det ut som om det tar en pause? Kanskje opplever du doble og kraftige hjerteslag? Gjør uregelmessig hjerterytme at du ikke klarer å sovne om kvelden eller slappe av i sofaen når du ser en god serie på Netflix? Uregelmessig hjerterytme har mange mulige årsaker. Ekstraslag er hovedårsaken til dette.

Se for deg at du jobber på en fabrikk som produserer 100 000 kulepenner av samme type hvert døgn. Din jobb foran samlebåndet er å plukke bort de pennene som har produksjonsfeil og ikke kan selges. Det er rimelig å forvente at du da kommer til å plukke ut en del penner i løpet av din døgnvakt. Skulle du overse noen så er det ikke noen fare. Kunden kommer kanskje til å irritere seg noen få sekunder når fjæra i pennen er defekt før hun henter frem en ny, men skulle den også være sekunda vare, kan du forberede deg på å høre fra sjefen rimelig raskt.

Omtrent slik er det også i hjertet. Hjertet ditt pumper ca 100 000 ganger i døgnet, og alle mennesker har ekstraslag av og til. Den medisinske termen for ekstraslag er ekstrasystole. Som ordet sier kommer det en ekstra systole, altså en ekstra tømming av hjertekamrene. De fleste av disse enkeltvise ekstrasystolene vil du ikke legge merke til, blant annet vil de som forekommer når du er i aktivitet, overses fordi du ikke er ”følsom” nok når ekstraslaget rister litt i hjertet. Enkle ekstraslag er ofte ikke nok til å fange din oppmerksomhet, men ikke sjelden kan det hagle med ekstraslag i en kortere periode, for eksempel et par minutter eller timer. Hjertebank, uregelmessig puls, kraftig hjerteslag, dobbeltslag, hjertet hopper over et slag eller at hjertet tar en pause, er hyppige og gode beskrivelser av dette.

Når strømmen tar en annen vei

Hjertet har et ledningssystem som sørger for å varsle alle hjertemuskelfibrene om at de skal trekke seg sammen og bidra til at hjertet tømmer seg. Hjertecellene som ligger i hovedledningen jobber ufattelig raskt for å formidle strømimpulsen fra sinusknuten – som altså er navnet på hjertets pacemaker og metronom. Disse hjertecellene er spesialdesignet for denne oppgaven. I hjertet er det også andre hjerteceller som gjerne vil være toneangivende, og av og til lykkes de med å fyre av en impuls som ender med et mer eller mindre vellykket hjerteslag. Dersom impulsen oppstår i forkamrene, kan den gi et ekstraslag som ligner på et originalslag; disse gir ofte få symptomer. Det antas at større mengder med ekstraslag fra forkamrene er assosiert med økt risiko for å utvikle atrieflimmer (se egen artikkel på bloggen om dette).

Oppstår impulsen i hjertekamrene, gir det gjerne en litt mer uryddig sammentrekning av hjertemuskelen, og derav mer plagsomme symptomer.


Felles for de fleste ekstraslag er at de kommer tidligere enn det forventede normalslaget i den regelmessige pulsen. Derav begrepet prematur ekstrasystole. Ekstraslaget ledsages av det som på fagspråket kalles en kompensatorisk pause. Det innebærer at det neste hjerteslaget, som vanligvis er et normalslag, kommer med noen millisekunders forsinkelse sammenlignet med tiden mellom to normale hjerteslag. Disse to normalfysiologiske fenomenene er opphav til beskrivelser som dobbeltslag og at hjertet hopper over et slag, eller tar en pause.

Ikke alle vil kjenne seg igjen i beskrivelsen dobbeltslag, og den vanligste årsaken til det er at ekstraslaget kommer så tidlig etter forrige normalslag at hjertet ikke har rukket å fylle seg ordentlig før det igjen får beskjed om å tømme seg. Med andre ord kan det bli som et spark i luften og ikke et hjerteslag man kjenner, som snarere bidrar til å forsterke følelsen av at hjertet tar en pause.

Pausen gjør også at hjertet får lenger tid til å fylle seg enn vanlig, med det resultat at det kommer et kraftigere hjerteslag i etterkant. Som du sikkert skjønner, er ekstraslag fra forkamrene mindre effektive og gir ofte ikke nok pulstrykk til at man kan registrere pulsslaget ved for eksempel håndleddet.

Dersom det kommer ekstraslag som hvert andre slag i et minutt, vil frekvensen man teller når man lytter ved stetoskop, kunne være dobbelt så rask som pulsen man med noen millisekunders forsinkelse kjenner ved håndleddet.

Det vi kaller pulsgivende rytme kan da bli lav og blodtrykket svinge nok til at man opplever forbigående svimmelhet og i verste fall følelsen av at man skal besvime. Manglende puls ved håndleddet som svarer til ”lyttefrekvensen” kalles pulsdeficit og er blant annet et vanlig fenomen ved rask atrieflimmer.

Årsaker til ekstraslag

Mengden ekstraslag kan variere fra person til person uavhengig av helsetilstand, men også variere betydelig i perioder hos samme individ. De aller fleste med symptomer på ekstraslag har et strukturelt normalt hjerte, og hos de aller færreste er ekstraslag uttrykk for alvorlig sykdom.
Stoffskiftesykdom, infeksjoner, svangerskap, stress, søvnapne, alkoholinntak, andre stimulanser, lite søvn, medikamentbivirkning og forstyrrelser i saltbalansen er potensielle medvirkende årsaker til at man i perioder opplever uregelmessig puls som er forårsaket av ekstraslag. Det er ikke vanlig å få ekstraslag under trening, men noen kan oppleve uregelmessig puls etter trening, uten at det er grunn til å mistenke hjertesykdom så lenge man ellers er i god form og ikke har andre tegn til hjertesykdom.

De fleste har opplevd at hjertet hopper og danser litt dagen etter at man har vært på fest, og er man midt i innspurten til eksamen med stress, lite søvn, mye kaffe og kanskje litt energidrikk i tillegg så blir hjertets ledningssystem ekstra lettantennelig.

Døgnvariasjon?

Ekstraslag kjennes ofte best når kroppen er helt avslappet. Om det er når du sitter i en stol og løser sudoku eller når du har lagt deg godt til rette på venstre side for å sove om kvelden, så vil kroppen være ekstra følsom for endring.

Om du er blant dem som har sluttet å ligge på venstre side fordi du kjenner hjerteslagene så godt, så er du ikke alene. Vanligvis er vi imidlertid ikke oppmerksom på vår egen puls. Joda, man kan høre sin egen puls i øret når man har lagt seg om kvelden, og det kan være ubehagelig å ligge på magen når hjertet dunker ned i madrassen, men dette er helt normalt.

Hjertet er på størrelse med din egen knyttneve og ligger godt beskyttet bak brystebeinet og litt ut mot midtlinjen på venstre side av brystet. Hjertet er ikke bardunert og helt fiksert inne i brysthulen, men omgitt av flere airbagorganer som lunger, spiserør og dels magesekk. Hjertets plassering vil følge tyngdekraften til en viss grad.

Legger man seg på rygg, vil hjertet ”falle” godt tilbake i lungesengen på venstre siden og mellom lungene, og tilsvarende vil det falle ned mot madrassen og frem mot brystveggen når man legger seg godt over på venstre side.

Med omtrent 100 000 hjerteslag hvert døgn har kroppen lært seg å filtrere bort normale hjerteslag som bakgrunnsstøy for at vi ikke skal bli forstyrret hver gang hjertet pumper. Kommer det et ekstraslag og hjertet gjør et tidlig rundkast, vil mønsteret brytes. Når dette rundkastet så gjør at hjertet slår inn i brystveggen fra innsiden på en annen måte enn vi er vant til, vil vår oppmerksomhet automatisk fanges, og redselen som følger trigger en respons, som kan gjøre vondt til verre.

Redsel trigger instinktivt fluktresponsen vår, og det frigjøres blant annet adrenalinhormoner som skal hjelpe oss slik vi kan flykte fra fienden, med økt pumpekraft og økt puls som resultat. Den onde sirkelen er i gang og hjertebankanfallet kan eskalere.

Utredning og behandling

Dersom man blir henvist til hjerteutredning på grunn av hjertebank, vil hjertespesialisten ofte gjøre ultralyd av hjertet ditt for å forsøke å utelukke strukturell hjertesykdom i form av klaffefeil eller redusert muskelfunksjon i deler av hjertemuskelen. I de fleste tilfeller vil denne undersøkelsen vise et tilsynelatende normalt fungerende hjerte. I tillegg er det essensielt å gjøre registrering av hjerterytmen i minimum et døgn.

Belastningstest på ergometersykkel eller tredemølle med samtidig registrering av hjerterytmen kan også være aktuelt. Dette gjøres blant annet for å se om ekstraslagene forsvinner under belastning for så å komme tilbake en stund etter maks belastning. De fleste er enige om at dette er et godværstegn.

For å prøve å lokalisere hvor ekstraslagene har sin opprinnelse, er det essensielt å fange et eller flere slik slag i et overflate-EKG. Utslagene i et EKG forteller oss hvilken hovedretning strømmen går gjennom hjertet.

På samme måte som at elefanten ser forskjellig ut sett bakfra, forfra og fra sidene, vil altså hjerteslagene også ses ulikt fra de ulike posisjonene til elektrodene som sitter i enden av EKG-ledningene. Som når du har koordinatene på et kart, kan utseendet av ekstraslagene i et EKG fortelle oss med rimelig god presisjon hvor de ivrige hjertecellene sitter og fyrer.

Kan ekstraslag behandles?

Et fåtall mennesker opplever så hyppige ekstraslag at de trenger medisinsk behandling. Vi snakker da om ekstraslag fra hjertekamrene som ofte kommer med en viss regelmessighet, som for eksempel for hvert andre, tredje, fjerde eller femte hjerteslag.

Dersom dette ikke viser seg å være et forbigående fenomen, men dominerer gjennom døgnet i flere uker og måneder i strekk, vil det gi uryddige arbeidsforhold for hjertet, og det oppstår en hjertesviktlignende situasjon, som på sikt også kan gi en endring i hjertets struktur, noe som i sin tur gir en reell hjertesvikt.

I tillegg til å oppleve uregelmessig hjerterytme, vil ofte disse pasientene utvikle hjertesviktsymptomer som tungpust, svimmelhet, nærbesvimelse og tretthet.

Disse pasientene vil i første omgang bli behandlet med betablokkere (se bloggartikkel om hjertemedisiner) for å forsøke å dempe mengden ekstraslag, eventuelt også med hjertesviktmedikamenter for å stabilisere pumpefunksjonen. Det finnes også andre medikamenter man kan forsøke, men dessverre er det ofte ikke tilstrekkelig effekt av disse.

Kan man få kontroll på situasjonen med disse tiltakene, så kan det være tilstrekkelig etter nøye evaluering med blant annet ultralyd, og enkelte ganger undersøkelse av hjertets kransårer. Slike pasienter følges opp med hjerterytmemonitorering over minimum ett døgn for å vurdere behandlingsrespons.

Hvis ekstraslagene utgjør mer enn 15-20% av alle hjerteslag i løpet av et døgn med hjerterytmemonitorering til tross for medikamentell behandling, og ekstraslagene i hovedsak kommer fra samme sted i hjertet, kan man, spesielt til de yngre pasientene, tilby ablasjonsbehandling, der man via venene i lysken manøvrerer utstyr opp til hjertet og brenner bort eller isolerer de ivrigste hjertemuskelcellene som er opphav til ekstraslagene (se bloggartikkel om atrieflimmerbehandling med ablasjon).

Det er ytterst få pasienter som trenger slik avansert behandling, og det må i forkant gjøres en grundig hjerteutredning. Et slikt inngrep er selvsagt beheftet med risiko og er ingen quick-fix. Det er anslått at under 0,5% opplever alvorlige komplikasjoner.

Kan ekstraslag være uttrykk for hjertesykdom?

Pasienter med hjertesvikt, hjerteklaffesykdom og karsykdom vil ofte ha flere ekstraslag enn mennesker med et strukturelt normalt hjerte. Paradoksalt nok plages ofte disse pasientene relativt lite av sine ekstraslag. Det er ytterst sjeldent at hjertesykdom debuterer med ekstraslag som eneste symptom. I tillegg er det et viktig poeng at ekstraslag hos personer med et strukturelt normalt hjerte svært sjelden er et varsel om at noe alvorlig galt er i vente.